Darwindagen

Lars Fr. H. Svendsen
Biologien og menneskets frihet

Mange mennesker hevder i dag at personers handlinger er bestemt av deres gener, og dette har vært opphav til mange kontroverser i nyere tid. Det kan i utgangspunktet synes underlig at spørsmålet om genetisk determinisme har vært gjenstand for så mye strid, siden en genetisk determinisme i utgangspunktet ikke skulle skille seg fra en hvilken som helst annen form for determinisme. Grunnen til at gendeterminismen oppfattes som særlig foruroligende, er antagelig at andre former for determinisme i en viss forstand refererer til noe utenfor oss, til ytre årsaker, mens den genetiske determinismen synes å gripe inn i selve vårt vesen og utslette enhver selvstendighet vi måtte føle å ha overfor de ytre årsakene, slik at det ikke finnes noe rom for en selvstendig, fri vilje. Mer spesifikt synes den genetiske determinismen å utelukke såkalt aktør-kausalitet fordi den personligheten som kan fungere som en årsak, selv bare blir en virkning av gitte gener. Og dette er problematisk fordi vi jo opplever oss selv som frie.
Er utviklingen i nyere biologi en trussel mot oppfatningen om mennesket som et fritt og moralsk ansvarlig vesen?
 
Lars Fr. H. Svendsen er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet utgitt bøkene Kjedsomhetens filosofi, Ondskapens filosofi, Mennesket, moralen og genene, og i fjor kom Hva er filosofi?
 
 

Endre Willassen
Antropologica Norvegica -
om norsk raseforskning

Arvbare ulikheter mellom individer er en av forutsetningene for Darwins evolusjonsmekanisme: naturlig utvalg. Målinger av hodeskaller og kroppsproporsjoner inngikk i studier av variasjon i menneskelige populasjoner og var i begynnelsen av 1900-tallet en høyt ansett måte å karakterisere raser, folkegrupper og nasjonaliteter på. Tidlige evolusjonister, inkludert Darwin selv, hadde uklare kunnskaper om arvemekanismer og anså arv av tilegnede egenskaper som en mulighet, om ikke en selvfølgelighet. Dette gjorde det tilsynelatende enkelt å tilpasse en, allerede eksisterende, moralsk dimensjon til forskjeller mellom individer og raser. For noen evolusjonister var derfor 'den hvite rases suverenitet' ansett som rettmessig fortjent 'genetisk kapital', opptjent ved innsats utført av 'vinnertyper' gjennom tusener av generasjoners kamp for tilværelsen. Jeg vil forsøke å antyde hvordan tolkninger av tallmaterialet fra målinger av kropper og skaller er koblet til estetiske og moralske kvalitetsvurderinger og inngår i oppfatninger av framskritt, stillstand, og degenerasjon. Blant rolleinnehaverne i historien finner vi den unge Darwin, urinnvånere fra Tierra del Fuego, en 'uekte same' og en bronsestatue fra ca 450 år før Kristus.
 
Endre Willassen er professor ved Bergen Museums Naturhistoriske samlinger med evolusjonshistorie hos virvelløse dyr som fagområde.
 
 

Egil H. Olsvik
'...en innvortes Nødvendighet
eller en Uendelig Visdom...' ?

Foredraget tar sikte på å åpne den "forrige" utviklingslærens meningshorisont (ca. 1750 - 1850), for vise hvordan tenkningen omkring mennesket og naturen endret seg fra å forutsette en "dyp" og naturlig hensiktsmessighet, til å innrettes i spenning mellom kausalitet og tilfeldighet. Norges første professor i filosofi, Niels C. Treschow (som også formulerte Grunnlovens 1.-utkast), var tilhenger av et idealistisk syn på utvikling. Det idealistiske natursynet fikk også stor betydning for Nasjonalromantikken, bl. a. hos Bjørnson. En vesentlig grunntanke, er at menneskets sjel er evig og uforanderlig og at dens vesen ikke opphører ved "døden", men fortsetter å vedvare gjennom generasjonene. Slik sett må de nye tankene om en fysiologisk evolusjon anses for å være dypt truende på flere plan - både det personlige, og ikke minst det politiske. I denne forbindelsen vil foredraget fokusere på sentrale momenter i den idealistiske utviklingslæren, for å fremvise sammenhengen mellom dens filosofiske natursyn og de politisk-moralske kodeksene som ble arrangert i tilknytning til den. Mot en slik bakgrunn kan man så reise spørsmål om det faktisk ennå er legitimt å forutsette en viss type formålstjenlighet knyttet til forståelsen av menneskets egenartethet?
 
Egil H. Olsvik er stipendiat ved Filosofisk institutt.
 
 

Per H. Salvesen
Glimt fra Galápagos og om Darwins 'mysterienes mysterium'

I "The voyage of the Beagle" (1845) vier Darwin et helt kapittel til Galápagos som han besøkte fem uker i 1835. Det første møtet ga ikke mye håp om epokegjørende oppdagelser: "De svarte bergene er som en bakerovn der de stekes av solstrålene [...] Plantene stinker også ubehagelig. Terrenget var omtrent slik en kunne forestille seg oppdyrkede deler av helvete kunne se ut." Først i et berømt notat fra juli 1836 finnes spor av tvil på artenes uforanderlighet: Hver øy har sin egen art selv om de ligger innen synsvidde fra hverandre og det ikke er noen forskjell på deres miljø. Per H. Salvesen gir en illustrasjon basert på et kort besøk på Galápagos i 2006.
 
Per H. Salvesen er botaniker tilknyttet Arboretet på Milde og Universitetet i Bergen.
 
 

Terje Lislevand
Kjønnsforskjeller i kroppsstørrelse - evolusjonære mønstre og mekanismer

Kroppsstørrelse er et av de mest iøynefallende utviklingstrekk ved levende organismer, og har en betydelig effekt på en arts øvrige biologi. Helt siden Darwins tid har biologer vært opptatt av hvorfor dyrs kroppsstørrelse så ofte er bestemt av kjønn. Avhengig av dyregruppe kan både hannen og hunnen være størst, og graden av denne såkalte kjønnsdimorfismen varierer. Foredraget belyser hvordan kjønnsdimorfisme i kroppsstørrelse er fordelt blant ulike dyregrupper, og hypoteser som er satt fram for å forklare disse mønstrene. Det hele blir illustrert ved hjelp av noen resultater fra nyere studier av både årsakene til, og følgene av, kjønnsdimorfisme.
 
Terje Lislevand er seniorkonsulent ved Naturhistorisk Museum, og har en doktorgrad i zoologisk økologi fra UiB. Han har blant annet bakgrunn som forsker i evolusjonsbiologi, med fugler som studieobjekter.