Darwindagen 2011

Darwins kamp mot slaveriet

James Moore  historiker

Historikeren James Moore er en av verdens mest kjente Darwineksperter. Mandag 14. februar kommer han tll Bergen, og du kan få lære om en side av Darwin som du kanskje ikke visste så mye om på forhånd.
 

Kampen mot slaveriet var en viktig motivasjon for Darwin, og i de to foredragene kan du lære mer om hvordan dette påvirket arbeidet hans. Kanskje blir ditt bilde av vitenskapsmannen justert? Drivkraften bak arbeidet var ikke bare teoretisk interesse, men også et langvarig engasjement for rettferdighet. Og resultatet var en teori som viser at alle mennesker er brødre.
 

James Moore er utdannet innen naturvitenskap, religion, og historie, og har en doktorgrad fra Manchester University i England. Han har undervist ved Universitetene i Cambridge, Harvard, Notre Dame, og ved McMaster. For tiden er han professor i vitenskapshistorie ved the Open University. Han har skrevet bøkene The Post-Darwinian Controversies (1979), History, Humanity and Evolution (1989), The Darwin Legend (1994) og sammen med Adrian Desmond, den bestselgende biografien Darwin (1991).

Temaet for Darwindagens foredrag er hentet fra boka Darwin’s Sacred Cause: Race, Slavery and the Quest for Human Origins som ble publisert i 2009, også den skrevet av James Moore og Adrian Desmond. Under arbeidet med Darwin’s Sacred Cause leste de gjennom tusenvis av Darwins brev, og dette hjalp dem å tegne et svært detaljrikt bilde av Darwins samtid. På mange kom det overraskende hvor sterke hans antipatier for slaveriet var. Familiene til både Darwin og hans kone Emma støttet sterkt kampen for å frigi verdens slaver, både moralsk og med penger til å dokumentere slaveriets grusomheter. Med denne ballasten reiste Darwin jorda rundt med the Beagle og så med egne øyne hvor ondskapsfullt slaveriet framsto. Samtidig obersverte han hvor avanserte og moralske urbefolkningene kunne være - egenskaper som i hans samtid var antatt å kun tilkomme de hvite Europeerne. Darwins løsning ble å utforme en teori som viser at alle arter er beslektet, og dermed at alle mennesker er brødre. Det moralske problemet slaveriet utgjorde var hans motivasjon hele livet, og hans løsningen ble å vise at et felles opphav binder verdens folkegrupper sammen.

James Moore    Darwin’s Sacred Cause
Mandag 14. februar kl. 19:15
Storelosjen, Det Akademiske Kvarter, Olav Kyrresgt 49, Bergen
Gratis adgang. Kvarteret har 20 års aldersgrense (18 år med studenbevis).
 
Sammendrag
Why did Charles Darwin go out of his way to develop privately a subversive image of human evolution in 1837-39? Why did he pursue the subject with tenacity for three decades before publishing The Descent of Man in 1871? A radical reassessment of the basis of Darwin's achievement provides the answer. In the standard myth, Darwin was a great scientist getting on with a scientist's proper job, not a naturalist with a consuming moral passion. But today we need to examine the circumstances that made it possible for Darwin to craft a theory from available cultural resources. Underpinning his work on human origins was a belief in racial brotherhood rooted in the greatest moral movement of his age, for the abolition of slavery. For abolitionists, the human races were members of one family, with a common ancestry. Darwin extended the ‘common descent’ image to the rest of life, making not just the races, but all races kin. Darwin's science wasn't the dispassionate practise of textbook caricature; it was driven by human needs and foibles. Even our most vaunted theories may spring from humanitarian concern.

 
 
Akademisk foredrag:
James Moore    Darwin and the 'Sin' of Slavery
Mandag 14. februar kl. 14:15
Stort auditorium, 2. etg datablokka, Høyteknologisenteret, Thormøhlensgate 55, Bergen

Sammendrag Integral to Darwin's vision of life's history was the moral progress that must bring about the abolition of black chattel slavery. Yet the progress he expected could not be easily reconciled with his sense of evolutionary contingency. A man who, in the name of suffering slaves, damned the white man's 'arrogance' in believing himself the 'godlike' goal of creation, could not rest comfortably in believing that history must realize his own highest moral goal, black emancipation. In the 1850s, Darwin's dilemma became increasingly poignant as the conflict over slavery in the United States turned into a holocaust. He could still hope for abolition, but in a dark hour he had to admit, 'a man cannot hope by intention'. It was only after the emancipation of America's slaves in the 1860s, when he turned at last to publish on human origins, that Darwin's optimism revived. In The Descent of Man, 'the great sin of slavery' is among the evils to be abolished as 'the civilised races of man ... exterminate and replace' races that were formerly enslaved. 'At some future period', not many centuries hence, Darwin prophesied, 'virtue will be triumphant'.

 
Hvorfor feires Darwindagen?
Hvem står bak Darwindagen i Bergen?
Darwindagen 2011 i Oslo
 
Lenker til tidligere års arrangementer:
2010, 2009 (Darwinjubileet), 2008, 2007.