In English

Darwindagen 2014

Nytegning av livets tre

Andreas Hejnol molekylærbiolog

marinbiolog Henrik Glenner

Torsdag 20. februar 18:00. Egget, Studentsenteret.
Foredragene passer for alle, holdes på engelsk, og er en del av Horisonter, en seminarserie
for MatNat-fakultetet. Det er enkel bevertning fra 18:00, foredragene begynner 18:15.

Slektskapet mellom artene på jorda framstilles ofte som greinene på et tre. Dette illustrerer hvordan livet er tenkt å ha oppstått én gang, og hvordan nye arter har blitt til der greinene deler seg. Men ingen var tilstede og kunne observere hvilke slektninger artene faktisk hadde når de ble til. I stedet har zoologer og botanikere gruppert artene etter hvor like de er, både utenpå og inni, med en antagelse om at like arter er nært beslekta. De siste par tiårene har evnen vår til å lese og forstå den genetiske koden økt dramatisk, og i den står det ofte skrevet en annen historie. Nå holder hele greiner av treet på å bytte plass. Bli med på arkeologisk utgravning i genomet!

Et tre fra Darwins notatbøker.

Henrik Glenner Nytt syn på dyrenes utviklingshistorie
Professor i marinbiologi Henrik Glenner forteller og viser bilder om noen av endringene livets tre har gjennomgått de siste 20 årene.

Andreas Hejnol Moderne metoder for å avdekke det evolusjonære slektskapet mellom dyregrupper
Molekylærbiolog Andreas Hejnol viser hvordan moderne molekylærbiologi brukes til "arkeologiske utgravninger i genomet".

 
Introduksjon ved:
Henrik Glenner    Nytt syn på dyrenes utviklingshistorie
Sammendrag    Den delen av livets tre som omfatter dyrenes slektskap har endret seg dramatisk siden molekylærbiologien ble introdusert for ca. 25 år siden. Molekylære disipliner, som evolusjonær utviklingsbiologi (EvoDevo) og fylogenomikk (DNA-sekvenser fra hele genomer), har bidratt med data som på overbevisende måte flytter hele greiner til nye posisjoner. Store dyregrupper med lignende anatomi har blitt splittet opp og plassert lenger fra hverandre, mens kontroversielle nye grupper har dukket opp som nye greiner. Dette vil bli illustrert med eksempler i foredraget. Den nedre delen av treet som omfatter svamper, maneter, koraller og kammaneter er fortsatt sterkt debattert, og helt nye (og kontroversielle) molekylære data antyder at vi, enda en gang , kanskje må endre vårt syn på dyrenes utviklingshistorie.

Andreas Hejnol    Moderne metoder for å avdekke det evolusjonære slektskapet mellom dyregrupper
Sammendrag    Det er en overveldende artsrikdom i dyreriket. Fascinert av dokumentarfilmer om dyrs atferd og ekspedisjoner til de største havdypene lar vi oss underholde av variasjonen og skjønnheten. Over 150 år etter at Darwin ga ut Artenes opprinnelse forskes det fremdeles på hvordan denne biodiversiteten har oppstått. Med moderne DNA-sekvensering og tilgangen på kraftige datamaskiner kan forskningen tegne et mer nøyaktig bilde av hvordan dyregruppene er beslektet med hverandre. Det gir oss også muligheten til å spore tilbake utviklingen av organsystemene våre, for eksempel hjernen, fordøyelsessystemet og musklene. En umiddelbar intuisjon er at evolusjonen går fra enkelt til mer komplekst, men ofte antyder resultatene det motsatte. Denne forskningen er fremdeles under utfoldelse og mange spørsmål og sterkt debatterte eller ubesvarte. Jeg vil forklare de moderne metodene som benyttes for å avdekke slektskapsforhold mellom dyregrupper, presentere noen av de ferskeste funnene, og forklare hva de betyr for vår forståelse av kompleksitet generelt og for evolusjonen av våre egne organsystemer.

Om foredragsholderne

Andreas Hejnol er gruppeleder ved Sarssenteret ved Universitetet i Bergen. Sammen med kolleger analyserer han likheter i den genetiske koden og i organutviklingen for å gi et riktigere bilde av slektskapet mellom forskjellige arter.

Henrik Glenner er professor i marin zoologi og gruppeleder for forskningsgruppa i marin biodiversitet, Institutt for biologi, Universitetet i Bergen. Som Darwin var er også Glenner lidenskapelig opptatt av rur. Han forsker også på andre krepsedyr, med fokus på deres livssyklus og slektskapsforholdet mellom arter. Selv om utgangspunktet hans er i den klassiske morfologien må han ofte involvere mange disipliner for å besvare spørsmålene han er opptatt av.

Seminar i samarbeid med Det medisinsk-odontologiske fakultet:

Evolusjon og medisin

Hva betyr evolusjon for helse i dag? Professor Lawrence Kirkendall fra Institutt for biologi gir en oversikt over evolusjonens prinsipper og virkninger, og deretter vil vi gå i dybden på to eksempler på hvordan evolusjonen er viktig for helsen: kosthold og ernæring, og sykdomsfremkallende organismer. Tre engasjerende foredragsholdere tar for seg spennende og aktuelle temaer, på Charles Darwins 205-års fødselsdag! Det blir spørsmålsrunder underveis, og vi avslutter med en paneldiskusjon.

Onsdag 12. februar kl 13:00-16:00.
Store auditorium, Haukeland Universitetssjukehus. Gratis adgang.

Lawrence Kirkendall    What is Darwinian Medicine,
and should it matter to me?
Summary    Over the last two decades, interest in evolutionary medicine has grown dramatically; there are now journals devoted specifically to the field, evolutionary medical research centers, and Evolutionary Medicine programs in universities. From an evolutionary perspective, human bodies and their interactions with microbes and parasites are the products of millions of years of natural selection. Evolutionary biology provides new insights into why our bodies respond the way they do to disease and injury, and challenges traditional perspectives on phenomena as varied as cancer, fever, morning sickness, disease virulence, and even death. But does it matter whether or not we understand the "why" of disease, even though we know the "how"?

Johnny Laupsa-Borge    Menneskets kosthold i et evolusjonært og biokulturelt perspektiv - hva er vi blitt best tilpasset å spise?
Sammendrag    Hva er menneskets naturlige kosthold? Og hvordan bør vi spise for å oppnå best mulig helse? Ulike stemmer i dagens ernæringsdebatt gir vidt forskjellige svar på slike spørsmål, og nå finnes det mer enn 400 navngitte dietter eller kurer hvor kostrådene spriker i alle retninger. Interessant nok mener de fleste som har utformet de respektive diettene, at nettopp deres anbefalinger finner støtte i forskning eller erfaringsbasert viten, blant annet fra klinisk praksis. Disse motsetningene skaper stor forvirring i befolkningen - med god hjelp fra tabloide oppslag i aviser, blader og tv. Hvem skal vi tro på? Hva skyldes alle motsetningene? Og hvilke kriterier skal vi bruke for å velge "riktig" kosthold?
    En rekke forskere og klinikere hevder det er logisk å ta utgangspunkt i det kostholdet som vår art og nærmeste forgjengere tilpasset seg gjennom årtusener som jegere og sankere i vårt opprinnelige miljø i steinalderen. Begrunnelsen er at dette kostholdet har preget menneskets genetiske arv og dermed hvordan vi fungerer fysiologisk i dag og hvilke matvarer vi tåler best. Et slikt evolusjonært perspektiv har imidlertid vært nærmest fraværende i offisiell ernæringspolitikk og på ernærings- og medisinstudier ved norske universiteter.
    I foredraget skal vi se nærmere på menneskets optimale kosthold i lys av evolusjonær tenkning og kunnskaper om hva våre forgjengere spiste i flere millioner år og inntil jordbruksrevolusjonen startet for bare rundt 10 000 år siden. Vi skal også trekke fram noen problematiske sider ved evolusjonært sett nye matvarer og menneskets biokulturelle tilpasninger til disse.

Birgitta Åsjö    Några evolutionära tankar kring HIV.
Sammendrag    AIDS-viruset HIV-1 har kommit från chimpanser till människa för kanske 100 år sedan men det var först kring 1980 som den pandemiska spredningen tog fart och som till nu dödat c:a 40 miljoner människor. Tillgången på bromsmediciner i vår del av världen har förändrat HIV-infektionen från en "dödsdom" till en livslång behandling med kostbara mediciner. Det är inte ekonomiskt möjligt att behandla alla HIV-smittade personer i världen under många tiotals år så vad kan vi gjöra? Vid mitten på 1990-talet skedde en viktig iakttagelse att individer homozygota för delta32 mutationen i CCR5-genen var resistenta mot en viss variant av HIV-viruset och att de Nordiska länderna har den högsta genfrekvensen medan mutationen är helt frånvarande i Afrikanska länder. Hur skall vi utnyttja den kunskapen och vad kan förklara skillnader i genfrekvens? AIDS-liknande virus (SIV) förekommer naturligt inte bara hos chimpanser men också hos andra apsorter i Afrika som t.ex. grönapor, sooty mangabeys och mandriller. Genom kanske 1000 år har det skett en naturlig selektion för överlevelse och dessa apor har en "kontrollerad infektion" och dör av virus först när de blir "gamla". Vi tillåter inte naturlig selektion av smittade människa och det skulle ta alltför lång tid men det forskas mycket på dessa apor för att se hur vi med t.ex. ett vaccin skall kunna lära vårt immunsystem att inte gå under av HIV viruset om vi skulle smittas. Med andra ord, kan vi med ett vaccin skapa "mänskliga grönapor" som överlever en eventuell smitta med AIDS-viruset?

Om foredragsholderne Lawrence Kirkendall is Professor of Biology at University of Bergen, where he teaches courses in Evolutionary Biology and Biodiversity. He is particularly interested in the evolution of sex and of inbreeding, and in understanding patterns of species diversity in tropical beetles. Johnny Laupsa-Borge er forskningsjournalist og masterstudent i human ernæring ved Universitetet i Bergen. Han har i en årrekke vært opptatt av ernæring og medisin i et evolusjonært perspektiv og hvordan mennesker har tilpasset seg evolusjonært sett nye matvarer gjennom biokulturell utvikling. Birgitta Åsjö er Prof. emerita, med läkarexamen från Karolinska Institutet i Stockholm och disputerade där för medicine doktorgrad 1981 på retrovirusinducerade lymfom hos mus. Arbetat med HIV sedan 1984 och då huvudsakligen med isolering och biologisk karaktering av viruset. Flyttade till Bergen 1992 och började i ett nytt professorat öremärket HIV/AIDS forskning vid Universitetet i Bergen. Forskningen har inriktats på viruskarakterisering, effekter av virus på immunförsvaret och regenerering av lymfoid vev (tonsiller) med antiviral behandling.

Hvorfor feires Darwindagen?
Hvem står bak Darwindagen i Bergen?
Darwindagen 2014 i Oslo
 
Lenker til tidligere års arrangementer:
2013, 2012, 2011, 2010, 2009, 2008, 2007.